a)      Teorien om kjøpekraftsparitet (Purchasing Power Parity, PPP) sier at den relative endringen i priser mellom to land vil bestemme endringen i valutakursen på lengre sikt. Med dette menes at dersom det generelle prisnivået i et land stiger i forhold til et annet, vil landet med det stigende(fallende) prisnivået oppleve en depresiering(appresiering) av landets valuta på lengre sikt. Dette skjer for å kompensere for prisstigningen slik at de reelle prisene ikke endrer seg. Selv om teorien om PPP har vist seg å holde til en viss grad på lengre sikt, synes den likevel ikke å være en perfekt predikator på fremtidig valutakurs. Hovedårsaken til dette ligger i forutsetningene som teorien bygger på. PPP forutsetter at alle goder er identiske i begge land, og at transportkostnader og handelsbarrierer er bortimot fraværende. At godene er nærmest identiske verden over er langt i fra tilfellet for alle varer og tjenester. Produksjonen av biler kan for eksempel være svært ulik fra land til land, og kan dermed medføre en naturlig variasjon i prisnivået på disse varene, uavhengig av valutakurs. Videre vet vi sikkert at transportkostnader ikke er fraværende, og at de for store varer også kan være betydelige. Det samme gjelder for handelsbarrierer slik som toll, avgifter og lignende. Disse er absolutt tilstedeværende og lager dermed trøbbel for teorien om PPP. I tillegg til dette er det også slik at ikke alle varer eller tjenester kan transporteres over landegrensene, slik som for eksempel hus, tomter og restaurantserveringer. En økning i prisnivået på disse godene i forhold til et annet land vil dermed ikke nødvendigvis lede til en svekkelse av landets valuta.

b)      Ved sammenligning av BNP per innbygger mellom ulike land er det først og fremst det relative prisnivået som er viktig. Dersom vi bruker dagens valutakurser til sammenligningen vil det føre til større skjevhet mellom landene med ulikt prisnivå, enn det som faktisk er tilfellet. Et land kan for eksempel ha et høyt BNP og dermed fremstå bra ved sammenligninger, men dersom vi etterpå korrigerer for stigende inflasjon i dette landet, vil man kunne se at veksten ikke var så imponerende likevel. BNP alene er altså ikke noen god indikasjon på landets velstand, og vi må derfor korrigere for de ulike prisnivåene for å få frem de sammenlignbare størrelsene. Når vi har gjort dette kan vi sammenligne på bakgrunn av volumforskjeller (forskjell i kjøpekraft), og deretter kunne si noe om landets velstand.

Førsteinntrykket av Mathias sin hjemmeside er bra, med et enkelt og ryddig design. Jeg likte godt at han hadde delt opp finansiell endring og anvendt makro i to egne mapper, slik at jeg lett kunne finne frem til hvilke besvarelser jeg hadde muligheten til å evaluere. Av de ulike innleggene i kategorien anvendt makro valgte jeg dette (http://mathias420.files.wordpress.com/2010/02/innlevering-anvendt-makro-uke51.pdf) som utgangspunkt i min medstudentrespons. Innlegget bygger på Keynes’ Likviditetspreferanserammeverk, og etter min oppfatning er problemstillingen som følger; ”Vil en høy vekst av pengemengden synke styringsrenten?”.

Dersom en ser på ”teori”-delen som innledning er denne ok. Jeg har også antatt at overskriften er problemstillingen, men dette kunne gjerne vert spesifisert i innledningen. Problemavgrensningen synes jeg er bra da han spør tydelig om hva(vekst i pengemengden) som påvirker faktoren vi er interessert i (renten), og i hvilken retning (svekkelse). Det er også nevnt i teksten hvilke forutsetninger modellen bygger på, noe som er absolutt nødvendig for å bruke modellen.

Når det kommer til begrepsdefinisjonene synes jeg disse er for dårlige. Da sikter jeg spesielt til ligningene som er brukt uten å forklare hva de enkelte bokstaver står for. Jeg forutsetter at innlegget skal være lesbart for enhver person, også personer uten kjennskap til modellen eller teorien. Det vil derfor være både naturlig og nødvendig å forklare hva som menes med ligningene. I tillegg til dette savner jeg et par linjer med Keynes’ syn på sammenhengen mellom obligasjonsmarkedet og pengemarkedet, og hvorfor det er irrelevant hvilke av disse to som brukes til å forklare likevekstrenten. Dette henger selvfølgelig sammen med de to ligningene, men når disse ikke er tilstrekkelig forklart blir det for tynt. Ellers synes jeg også det kunne vert skrevet et par linjer til om konsumentenes inflasjonsforventinger, da denne faktoren har mye å si på hvorfor konklusjonen på problemstillingen er uklar.

Når det gjelder skillet mellom egen refleksjon og hva som er hentet fra andre, finner jeg i grunn lite ”eget”. Sånn jeg ser det er mesteparten hentet fra boken, som et sammendrag av emnet som er valgt. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men teksten hadde muligens blitt mer lettlest om studenten for eksempel hadde skrevet en litt mer flytende innledning med egne ord.

Med unntak av dette synes jeg resten av oppgaven er bra. Konklusjonen er åpen og ikke bastant, slik den skal være i dette tilfellet. Jeg synes også at det er svært positivt med vedleggene, spesielt de som viser utfallet av de situasjonene som kan oppstå som følge av veksten i pengemengden. Kildehenvisningen er også god, med spesifikk henføring til sidetallene hvor emnet står beskrevet.

”The Great Bubble of China?”

http://seekingalpha.com/article/16552-the-great-bubble-of-china

Spørsmålet om hvorvidt Kina’s økonomi er overopphetet eller ikke opptar for tiden mange økonomer. Denne artikkelen presentere argumenter for en kinesisk boble, og hvorfor det bare er et spørsmål om tid før denne sprekker. Jeg valgte artikkelen fordi den kommer med gode argumenter som understøttes av økonomisk teori. Artikkelen peker på faktorer som vil skape problemer når den økonomiske veksten reduseres, og deretter på hvilke faktorer som kan utløse vekstreduksjonen.

”Renter etter finanskrisen”

http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/233234

Artikkelen omhandler rentesettingen til sentralbankene og hvordan den slår ut på økonomien under normale og ekstraordinære tilstander. Jeg valgte artikkelen fordi den peker på at bruk av ”rentevåpenet” kan slå begge veier. Bruk av ”rentevåpenet” bør derfor forbeholdes spesielle situasjoner for å forhindre fremtidige finanskriser.

”Advarer mot hollandsk syke”

http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/244606

Artikkelen handler om hvordan den såkalte ”hollandsk syke” kan bli en utfordring for norsk økonomi i de kommende årene.  Farbrot forklarer dette som ”en situasjon der konkurranseutsatt sektor rammes av at et land overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs”. Jeg valgte artikkelen fordi den tar opp problemet knyttet å bruke mer oljepenger nå, og hvordan dette kan skade den norske økonomien på lang sikt når oljeinntektene en gang tar slutt.

“Why China should let the yuan rise” (http://money.cnn.com/2010/03/04/news/economy/china_yuan_value/index.htm)

Artikkelen handler om hvorvidt Kina bør ta til seg presset fra USA om å la yuanen stige i verdi i forhold til dollaren som valutakursen styres etter. Mange mener at yuanen er svært undervurdert, noe som gir Kina et konkurransefortrinn i forhold til USA når det gjelder eksport av varer og tjenester. De kinesiske myndighetene mener derimot at yuanen på dette tidspunkt må fortsatt holdes lav for å opprettholde eksporten og sysselsettingen. I tillegg er frykten for økt inflasjon til stede, et tema ekspertene strides om. Noen mener denne frykten er reell, mens andre mener at den øvrige situasjonen i verdensøkonomien ikke gir grunnlag for en inflasjonssmell dersom Kina lar yuanen appresiere. Jeg valgte denne artikkelen fordi den fremstiller både argumenter for å holde yuanen på dagens nivå, og argumenter for å la den stige mot dollaren.

”Now comes the pain”

(http://www.economist.com/world/europe/displaystory.cfm?story_id=15612439)

Artikkelen handler om hvilke tiltak Hellas skal igangsette for å redusere det enorme underskuddet på statsbudsjettet. Jeg valgte artikkelen fordi den peker tydelig på de strenge tiltakene som nå må gjennomføres for å redusere underskuddet. Dette er problematisk fordi det rammer Hellas befolkning som må svi på grunn av tidligere dårlig politisk styring av økonomien. Samtidig er det nødvendig at disse tiltakene iversettes dersom landet skal ha mulighet til å komme seg ut av gjeldskrisen.

”Dollaren raser videre”

(http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1329997.ece)

Artikkelen handler om utsiktene for den amerikanske dollaren. Jeg valgte artikkelen fordi den belyser hvordan forventinger om utviklingen landets økonomiske tilstand påvirker valutakursen på kort sikt. Ulike økonomiske indikatorer slik som ledighetsraten, utviklingen i sysselsettingen og forventinger knyttet til renter og inflasjon er svært avgjørende for valutakursens kortsiktige utvikling, noe som gjenspeiles i artikkelen.

Landets økonomi er opphetet med høy sysselsetting og tiltakende lønns- og prisvekst. Dette er et resultat av høye statlige utgifter og et høyt privat konsum drevet fram av en svært ekspansiv finanspolitikk. Dette har videre ført til at konsumet har overskredet det landet klarer å produsere selv, slik at importen har økt og dermed ført til et underskudd på handelsbalansen.  Samtidig er ikke de viktigste handelspartnerne til landet i en lik økonomisk konjunktursituasjon, og rentene er derfor vesentlig lavere ute enn i hjemlandet. Dette har ført til press på landets valuta, og Sentralbanken må aktivt intervenere i valutamarkedet for å holde kursen fast. Videre kan det tyde på at landet er på høydepunktet i høykonjunkturen, og at det bare er spørsmål om tid før økonomien bikker over i en nedgangskonjunktur. Dette ser vi blant annet i bolig- og aksjemarkedet, samt hos bakenes forventninger til fremtiden. Disse faktorene er såkalte ledende konjunkturindikatorer som vanligvis endrer seg før resten økonomien, og er dermed viktige kortsiktige predikatorer på økonomiens utvikling. I dette tilfellet kan vi se at aksje- og boligmarkedet er begynt å falle, noe som typisk indikerer at den økonomiske veksten vil avta framover. Likeså er bankenes fremtidsutsikter viktige indikatorer på den økonomiske tilstanden til landet. Når bankene nå repriser kredittpapirene med høyere risikopåslag, signaliserer det at bankene forventer større fremtidige tap på utlån, noe som er forenlig med nedgangskonjunkturer.

Finans- og pengepolitiske tiltak

Ved fastsettelsen av mål har jeg forutsatt at landet ønsker å opprettholde fastkursregimet, og at Sentralbanken dermed ikke kan føre noen egenrådig pengepolitikk for å påvirke den økonomiske utviklingen. Sentralbanken kan imidlertid bruke posisjonen dens for å skape finansiell stabilitet, blant annet ved å opptre som ”lender of last resort”. Med bakgrunn i disse forutsetningene har jeg satt opp ett hovedmål som er gitt med bakgrunn i landets fastkursregime, og et tilleggsmål om å fremme økonomisk stabilitet.

Overordnet mål; Sikre en stabil verdi av landets valuta

• Som før; fast valutakurs. Denne bør dog nedskrives (jfr. Delmål 1.4).

Del/tilleggsmål; Fremme en stabil økonomisk utvikling

1.1  Gjenopprette publikums tillit til banksektoren

• Tilstedeværelsen av asymmetrisk informasjon har gjort at publikum er usikre på bankenes soliditet og dermed trekker pengene sine ut. Dersom Sentralbanken garanterer for innskudd i bankene vil dette redusere dette problemet og være med på å hindre videre kapitalflukt.

1.2  Unngå likviditetskrise i det finansielle systemet

• Sentralbanken kan gi lån til spesielle vilkår
• Redusere eventuelle reservekrav hos bankene

1.3  Redusere lønns- og prisveksten

• Kontraktiv finanspolitikk; lavere utgifter og/eller høyere skatter. Dette bidrar også til å senke det innenlandske konsumet, og dermed også importen. Dette vil, dersom eksporten opprettholdes, redusere underskuddet på handelsbalansen.

1.4  Bygge ut eksportnæringen, og dermed redusere handelsunderskuddet

• Foreta en devaluering (nedskrive verdien på landets valuta). Dette vil også fjerne dagens press på valutaen, og dermed gjør det enklere for Sentralbanken å opprettholde en ny fastkurs, hvilket er forenlig med det overordnede målet.